viareggio

Perfekt ferie? – dag 2

Midt i smørøyet
Jeg lå på stranden og tenkte på beliggenheten til Viareggio. Alt er i nærheten. Lucca, Pisa og Firenze. Cinque Terre, Elba og Genova. Og hvis du vil gå tur i fjellet, er du der i løpet av en halvtime. Hvis ikke Viareggio er midt i smørøyet, vet ikke jeg. Som om ikke dette er nok, er havet ett minutt unna. Tjue kilometer Versilia-strand fra Torre del Lago Puccini i sør til Forte dei Marmi i nord. Her er alt fra lekre jetset-strender til kommunale ikke-fullt-så-lekre strender, og alle har endeløse rekker av fargerike badehus, der du skifter før du inntar herligheten.

Hvitvin med gass
– Cosa desidere bere, sa kelneren og så dumt på meg. Jeg slo ut med armene (begynner å bli lei – og litt sliten – av å slå dem ut) og spurte om han snakket engelsk. Det gjorde han ikke, men vi var etter hvert enige om at jeg skulle spise en pasta med sjømat og drikke en hvitvin som boblet som Farrisen hjemme. Maten var like himmelsk som englene det var bilde av på menyen, og hvitvin med gass er undervurdert. Men: Jeg må skjerpe meg, det er for dumt å ikke kunne bestille verdens beste pasta med største selvfølge. Det går greit å si ”vorrei…” men så stopper det opp, og det er dumt, for da tror jo kelneren at du snakker italiano, og står der og venter på hva du skal si.

Sololje og gloser
I morgen skal jeg ta båt. Ut mot havet, opp til Cinque Terre. Jeg gleder meg til å se denne fantastiske kyststripen fra sjøen. Båten går grytidlig, og bringer meg til vakre Monterosso som biter seg fast i den bratte skråningen ned mot havet. Der skal jeg bade, spise sjømat og se på turistene som går fra by til by med digre fjellstøvler i 35 plussgrader. Og så skal jeg være kul og bestille lunsj på italiensk, har jeg tenkt. Uno insalata con carne, per favor! Chinoen skal være doppio, og vinkaraffelen mezzo. Jada. Jeg har smuglyttet på elevene på stranden i dag. Dagens leksjon på den derre språkskolen har tydeligvis dreid seg om å bestille på ristorante. De ligger der og hører hverandre, og stortrives med kombinasjonen sololje og italienske gloser.

/Bernt Nilsen

Les Bernts reiseberetning dag 3

Perfekt ferie? – dag 1

Jeg har fått plass nummer 186 på stranden. Bagni Italia heter min del av den. Sitter i en gammeldags fluktstol. Over meg har jeg en parasoll i landets stolte farger. Over den er himmelen blå. Bare blå.

Jeg er på Versilia-kysten, et kvarter med bil fra Pisa. Til Pisa tar det litt over to timer med fly direkte fra Norge. Det er lettere å komme hit enn å dra til hytta i Trysil. Og varmere. I dag er det 34 grader. Det gjør ingenting. Det blåser fra havet utenfor byen min, som heter Viareggio.

Sol, strand og art nouveau
Jeg kom sent i går kveld, og tok inn på hotell Luana i Via Foscolo. Et minutt fra stranden. Du bader i Viareggio, sa resepsjonisten, så første dag har gått med til å teste sol, vann og strand. På min vei til stranden passerte jeg Viale Margherita. En seaside boulevard med badeetablissementer, high fashion og pizzariaer i skjønn forening. Gammelt og ærverdig. Stilen er art nouveau, som oppstod for over hundre år siden. En svevende stil, inspirert av blomster og kurver som svinger i alle retninger. Antoni Gaudis byggverk i Barcelona er i slekt. Noe helt for seg selv.

IMG_4740Non capisco …
Bak Viale Margherita (hvilket navn!) ligger byens stolthet. Den enorme stranden. Flat og langstrakt. Finfinkornet sand. Tusenvis av parasoller og solstoler på rad og rekke(r). Stort sett italienske badegjester. Stort sett. Bortenfor ligger en gjeng ungdommer, de skriver og leser. De er ikke italienske, det kan jeg høre og se. Etter hvert skjønner jeg at de bruker sommeren til å lære seg italiensk. Perfekt. Lære seg italiensk et par timer på formiddagen, og gå på stranden etter lunsj. Kanskje jeg skal stikke innom denne språkskolen, som heter Pucchini, og få med meg noen brosjyrer? Så slipper jeg å si non capisco hver gang noen sier noe til meg. Hva non capisco betyr? Det er italiensk for ”Jeg forstår ikke” …

/Bernt Nilsen

Les Bernts reiseberetning dag 2